Zarei (sittende hilsen)- en veiledning
av Thomas Nilsen, 5. dan


Stavanger Karateklubb ønsker å standardisere prosedyrene rundt begynnelse og
avslutning på treningen ved å bruke det tradisjonelle japanske Zarei- sittende bukk
som utføres fra Seiza

Seiza er en av de mest vanlige sittestillingene i Japansk kulturliv under formelle
hilsener og fokuset er ivaretakelse av Japansk tradisjon og å vise respekt. Ettersom
Stavanger Karateklubb er en viktig tradisjonsbærer og formidler av Japansk kultur
gjennom tradisjonell shotokan karate, er det viktig at vi har ens praksis på hvorledes
seremoniene utføres.

Denne seremonien utføres i dojoer i hele verden. Utenom
kampkunstene bruker man eksemplelvis sittestillingen Seiza når en
blomsterdekorasjon lages, ved utførelsen av teseremoni, under fløytespilling eller ved
korsang under Noh drama. Kort fortalt er Seiza en stilling som har vært brukt siden
det 18 århundre under utøvelsen av tradisjonell Japansk kultur ved formelle
situasjoner. Ordet Seiza skrives med to kinesiske tegn ; ”sei” betyr korrekt/formelt
riktig/nøyaktig, mens ”za” betyr sittestilling. For japanerne er Seiza den mest
effektive, estetiske og korrekte sittestillingen man kan ha under formelle aktiviteter
som utføres på matter (Tatami).

I føydaltidens Japan var kjennemerket på samuraiene retten de hadde til å bære 2
sverd. Siden samuraiene måtte være forberedt på kamp til enhver tid, var det viktig å
være i stand til å gjøre det selv i det øyeblikket man bøyde hodet frem for å bukke.
Slik måtte knærne og kroppens posisjon alltid gi samuraien mulighet for maksimum
bevegelsesfrihet til å trekke sverdet. Vi har selvsagt ingen som representerer en trussel
for liv og helse rundt oss når vi trener, men av hensyn til klubbens rolle som
kulturbærer velger vi å bruke den mest vanlige formen for etikette man finner i de
fleste budodisipliner.

Ritualet er som følger :
Ved ”Seiretsu” eller ”still opp” kommando fra instruktør går alle frem og stiller seg
på en linje med ansiktet vendt mot Shomen (hovedveggen). Instruktøren sitter
nærmest Shomen. Høyest graderte utøver stiller seg på høyre side forrerst i dojoen,
og de andre følger på etter grad ned mot venstre side sett mot Shomen. Høyest
graderte utøver styrer Zarei ritualet og gir først kommandoen ”Seiza”. Det sittende
Zarei ritualet med utgangspunkt i Seiza (stammer fra Ogasawara-ryu skolen 1187-dd)
begynner med at man med rak rygg senker baken ned mot hælene (se bilder nederst
på siden). Tærne er bøyd slik at tåballen gir den nødvendige støtten når man går ned.
Denne mellomposisjonen hvor man står på huk på tåballen kalles Kiza. Så plasseres
venstre kne i bakken, deretter det høyre kneet, tradisjonelt begrunnet slik at sverdet
eventuelt kunne dras raskt opp av sliren (som var plassert på venstre siden av
kroppen). Sitt ned oppå hælene med vristen og skinnleggen ned mot gulvet. Knærne
er fra en til tre knyttenever fra hverandre, litt avhengig av utøverens fysiologiske
forutsetninger. Ryggen skal være rett uten å presse magen utover, og armene henger
naturlig nedover med håndflatene plassert midt på låret i hvilestillingen.

Når alle har satt seg roper høyest graderte utøver kommandoen”Mokuso”, som et
signal til at alle skal lukke øynene og gjøre seg klar mentalt til treningen. Etter ca 10
sekunder roper han/hun kommandoen ”Mokuso Yame” som et signal til at man skal
åpne øynene og gjøre klar til Zarei. Igjen roper høyeste graderte kommandoen
”Shomen ni rei”. Deretter plasseres man venstre hånd i bakken ca 30 cm foran kneet
med fingertuppene pekende 30 grader innover før høyre hånd plasseres på samme
måte slik at hendene og tomlene danner en trekant. Høyre hånd ble alltid holdt fri til
siste øyeblikk for evt. i siste liten å kunne trekke sverdet effektivt og avverge et
angrep. Ved Zarei hadde man enten sverdet i sliren eller så lå det på gulvet på venstre
siden. Det fantes ikke noe ”venstrehendt” versjon av dette ritualet.

Når kroppen så bøyes fremover i bukket skal man ikke se i bakken rett ned, men vise
Zanshin og ha fokus på et område 30 cm foran hendene. Også her kom i gamle dager
imidlertid loven om rang inn for å regulere bukkets dybde og varighet. Hos oss
bukker vi likt til alle og viser hverandre samme respekten. Øynene følger med
naturlig fremover uten å fokusere på et spesielt punkt slik at man kan holde kontroll
med alt som skjer i hele synsfeltet (happo enzan).

Etter ”Shomen ni rei” (bukk mot hovedveggen) vender instruktøren seg mot klassen
og høyest graderte utøver roper ”Sensei ni rei” (bukk mot instruktøren) som signal til
sittende bukk mot instruktøren. Til slutt kommer kommandoen ”Otagai ni rei” (bukk
mot hverandre) som siste signal til bukk for hverandre hvor man signaliserer gjensidig
respekt som treningspartnere. Når man avslutter prosedyren med selve bukket gjør
man det motsatt ved at høyre hånd forlater bakken først, så venstre, deretter løftes
høyre kne opp og til slutt det venstre kne, alt i motsatt rekkefølge av det som skjedde
innledningsvis.

Ogazawara ryu åpnet skolen sin for etikette og ridning for almennheten i 1880, 700 år
etter den først oppstod som en familieskole for etikette. Først under EDO perioden
(1600-1868) endret samuraienes sittestilling seg fra Agura ”å sitte på rompa med
beina i kors” til den Seiza vi kjenner i dag. Man fikk Tatami (stråmatter) på gulvene
og samuraienes ekstreme formelle krav til etikette bidro til å innføre Seiza. Det ble en
slags konsolidering av kulturlivet i Japan under Edo perioden, ettersom dagliglivet
stabiliserte seg og folk kunne konsentrere seg om andre ting enn krig. Det moderne
Zarei utføres stort sett etter samme mønster som den tradisjonelle Ogazawara-ryu
måten. Det praktiseres i dag 9 forskjellige former for Zarei, litt avhengig av hvilken
kampkunst eller kulturart man praktiserer. Vi velger å forholde oss til den mest
tradisjonelle japanske versjonen fra Ogazawara-ryu.

Her ser du dette illustrert av Thomas selv